Piken med svovelstikkene

Jeg er s heldig ha ft bruke et bilde av en venn. Fotografen Helge Aspevik har iscenesatt dette bildet etter inspirasjon fra HC Andersens nyttrsfortelling "Piken med svovelstikkene" (1848)


(Foto: Helge Aspevik)

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte bli mrke kvelden. Det var da ogs den siste kvelden i ret, nyttrskvelden. I denne kulden og i dette mrket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare ftter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tfler p seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svre tfler, s store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tffelen klarte hun ikke finne igjen, og den andre tok en gutt og 1p sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge nr han selv fikk barn.

Og der gikk den lille piken med de bare, sm bena, som var rde og bl av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og s ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule hret som krl1et seg s pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste p. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet s deilig gsestek i gaten, for det var jo nyttrsaften - ja, det tenkte hun p.

Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krket seg godt sammen. De sm bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frs mer og mer, og hjem torde hun ikke g, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun ftt en eneste skilling heller, og faren kom til sl henne. Kaldt var det hjemme ogs, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med str og filler i de strste sprekkene. De sm hendene hennes var nesten dde av kulde. - s godt som en liten svovelstikke ville gjre! Om hun bare vaget dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrr p. Ilden brant s vidunderlig og varmet s godt. , s deilig det var! Den lille piken strakte allerede fttene fram for varme dem ogs - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen.

Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt p muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun s helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gs sto og dampet s deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og s var det ikke noe annet se enn den tykke, kalde murveggen igjen.

S tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda strre og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdren hos den rike kjpmannen siste julekveld. Tusen lys brant p de grnne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned p henne. Den lille piken strakte begge hendene i vret - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg hyere og hyere, og n s hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe p himmelen.

"N dde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at nr en stjerne faller, s gr en sjel opp til Gud. Mormor, som n var dd, var det eneste menneske som hadde vrt snill mot den lille piken.

Hun strk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, s klar, s strlende. s mild og god.

"Mormor" ropte den lille piken. ", la meg f vre med deg! jeg vet at du er borte nr svovelstikken gr ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gsesteken og det store, vakre juletreet!" Og s strk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde p mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt p lyse dagen. Mormor hadde aldri vrt s vakker fr og s stor. Hun lftet den lille piken opp p armen sin, og de fly i lys og glede, s hyt, s hyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud.

Men i kroken ved huset satt den lille piken og var dd da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle ret. Hun satt der med rde kinn og et smil om munnen.

Nyttrsmorgenen gikk opp over den lille dde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gtt sammen med mormor inn til nyttrs glede i strleglans.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

trond666

trond666

49, Sandnes

Hei mitt navn er Trond. 48 r gammel "supernurse" bosatt i Newcastle under Lyme, UK - utflyttet fra Sandnes. Jeg hper mine tips og triks i hverdagen kan vre til nytte for mine lesere... Kos dere :) Mitt kamera er et Sony a500

Kategorier

Arkiv

hits